Oslo as an emerging hub for radiopharmaceuticals

Norsk tekst fra Medwatch:

Slik ble Oslo et kraftsenter for radiofarmasi
Nesten hundre års historie har lagt grunnlaget for at Norge i dag har et tydelig fortrinn innen ett bestemt område av bioteknologien.

Radiofarmasimiljøet i Oslo har vokst fram over mer enn hundre år – fra Marie Curie og professor Ellen Gleditsch, via Nycomed og Algeta, til dagens industrielle produksjon på Kjeller og en ambisiøs bioteknæring. MedWatch har sett nærmere på hvordan historie, forskning og industri til sammen har lagt grunnlaget for Norges posisjon i feltet.

Historien kan spores helt tilbake til Marie Curie – læremesteren til norske Ellen Gleditsch, den andre kvinnen som ble professor i Norge, og en pionér innen radiokjemi.

Men hva er det som har gjort at nettopp Oslo-miljøet i dag fremstår som et nasjonalt tyngdepunkt for radiofarmasi?

Fagfeltet er i rask utvikling, drevet av høye forventninger til nye, målrettede kreftbehandlinger. Flere mener at nettopp Norge har et særskilt godt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt.

Selskaper som Oncoinvent og Artbio er allerede i gang med legemiddelutvikling og kliniske studier. Andre aktører, som Thor Medical, Agilera Pharma og Norsk medisinsk syklotronsenter, bidrar til å holde mest mulig av verdikjeden samlet i Norge.

MedWatch møter Oncoinvent-sjef Øystein Soug og selskapets driftsdirektør, Gro Elisabeth Hjellum, i lokalene i Nydalen i Oslo.

De – sammen med de andre som MedWatch har snakket med i denne artikkelserien – er blitt bedt om å løfte blikket og reflektere over Norges og Oslos rolle i radiofarmasien på lang sikt.

Kjernekjemisk arv
Soug og Hjellum trekker linjene tilbake til professor Ellen Gleditsch, Marie Curies tidligere assistent, og kvinnen som tok med seg de første milligrammene radium til Oslo.

– Da Ellen Gleditsch kom tilbake til Norge ble hun utnevnt til professor. Da startet hun kjernekjemi-miljøet på Universitetet i Oslo, som er der Roy Larsen har utdanningen sin fra, sier Hjellum.

Algeta ble solgt til tyske Bayer i 2014 for 17,6 milliarder kroner.

Hjellum tok senere en mastergrad i kjernekjemi ved Universitetet i Oslo, inspirert av arbeidet hun gjorde i Algeta. Hun var ansatt der fra 2006 og frem til salget i 2014, før hun fortsatte i Bayer frem til 2017 og deretter begynte i Oncoinvent.

Til tross for betydelige resultater i det norske radiofarmasimiljøet, er det i dag få kjernekjemikere som er utdannet i Ellen Gleditschs tradisjon på Blindern.

– Da jeg var ferdig utdannet i 2013, var jeg nummer 200 på omtrent hundre år, så det er ikke så mange av oss, sier hun.

Kjernebehov
Roy Larsen selv mener det er stort behov for personer med utdannelse innen kjernekjemi.

– Vi var ikke så veldig mange, men de som tok den utdannelsen fikk jo gjerne gode jobber. Det hadde vært veldig nyttig å få utdannet enda flere på det feltet, sier han til MedWatch.

Han mener kjernekjemikerne har en spesiell forståelse for radioisotoper, som det er vanskelig å få inn noe annet sted.

Nycomed og «Al-GE-ta»
Det finnes imidlertid mange erfarne fagfolk, både kjernekjemikere og andre, i det norske radiofarmasimiljøet, med bakgrunn fra selskaper som Nycomed (og spesifikt Nycomed Imaging), GE Healthcare, Algeta og Bayer.

Flere har erfaring fra flere av disse miljøene – som blant andre Hjellum, og også Gjermund Fjeld Olsen, som leder Artbios anlegg i Oslo. Han kaller Nycomed en institusjon:

– Det var dit folk dro for å lære, sier han.

Selv startet han i Nycomed i 1994, og var med over til både Amersham (sammenslåing i 1997) og GE Healthcare (oppkjøp i 2004) frem til 2006.

– Det var et stort miljø. På det meste på Storo tror jeg vi var 800 ansatte, og i hvert fall 300 på forskning og utvikling. Det var veldig mange talenter der, så det var en god blanding mellom nye og erfarne. Det ga rom for å være med å eksperimentere og å prøve å forstå nye ting, sier Fjeld Olsen.

Nycomed holdt til på Storo i Oslo, hvor GE Healthcare fortsatt har lokaler i dag.

– Det at de bygde ned FoU-biten der, det satt i hjerterota, for det var mange år med godt samarbeid og læring, og nye produkter som kom ut. Det var et fruktbart miljø å jobbe i. Det å ha et stort selskap som det Nycomed i sin tid var, er noe av det jeg savner mest i Norge, sier han.

Gro Elisabeth Hjellum i Oncoinvent ser tilbake til Nycomed Imaging, et selskap hun jobbet for i flere år.

– I Nycomed bygget man opp veldig på slutten av 80-tallet. Flere av oss fant oss etter hvert andre jobber i legemiddelindustrien, sier hun.

Flere tidligere Nycomed-ansatte ble overbevist om at Algeta kunne være et spennende sted å jobbe, etter at selskapet kunne vise til gode fase 2-data, forteller Hjellum.

– Mange kom til Algeta. Vi ble kalt «Al-GE-ta». Vi fikk mye verdifull kompetanse innen utvikling av legemidler fra dem, men ikke med bakgrunn innen kjernekjemi. Utviklingen fikk vi i form av kurs og utdannelse. Vi klarte å videreføre Nycomed-arven innen utvikling av legemidler, samtidig som vi lærte oss å jobbe med kjernekjemi.