https://medwatch.no/nyheter/karriere_arbeidsliv/article18238468.ece?utm_campaign=MedWatch&utm_content=2025-06-03&utm_medium=email&utm_source=medwatch_no

MARIUS ÅMBAKK BJØRKEDAL. Medwatch.  

juni 2025:

Norge sliter med rekruttering av spesialistkompetanse: – Handler om mer enn penger

Norge mangler både solide fagmiljøer og gode rammevilkår for å kunne konkurrere med nabolandene om de fremste forskerne, mener flere som jobber med rekruttering innen livsvitenskap.

– Norge har en unik mulighet til å få en mer sentral plass i nordisk livsvitenskap, sier Liv Østbye, landssjef i Pharma Relations, som også driver med rekruttering. 

– Men i dag domineres feltet av Sverige og Danmark, som har store legemiddelselskaper med lange tradisjoner.

Uroen i amerikansk forskning åpner døren for Europa og Canada, som nå konkurrerer om å hente inn den mest ettertraktede hjernekraften.

Sverige og Danmark har forskerskattefritaksordninger, samt flere andre ordninger.

Norge har ikke lignende ordninger, men har innført en tilskuddsordning på 100 millioner per år frem til 2028 til rekruttering av forskere.

Hun mener norske myndigheter må forstå hva det faktisk innebærer å satse på livsvitenskap, og peker særlig på mangelen på sterke fagmiljøer og investorer.

– Uten solide miljøer og nok kapital er det vanskelig å tiltrekke seg utenlandske toppforskere.

Ifølge Østbye er det forskningsmiljøenes tyngde som lokker forskerne, mens økonomiske insentiver er avgjørende for arbeidsgivere, spesielt i oppstartsfase.

«Miniputtland»

– Vi er et miniputtland innen life science sammenlignet med Danmark. Der har farmabransjen samme status som oljebransjen har i Norge, og det preger hele økosystemet: myndigheter, kapital og kultur, sier André Borka.

Han leder Borka Consulting, et rekrutteringsselskap som utelukkende jobber med selskaper innen livsvitenskap i Norge og Norden.

Borka peker på at både Danmark og Sverige jobber målrettet for å tiltrekke seg høyt kvalifiserte fagfolk.

– Danmark, som allerede ligger godt foran Norge, har nylig lansert en nasjonal strategi for å styrke sin posisjon ytterligere.

Han mener at om ikke Norge følger opp med egne grep, risikerer man at forskjellene forsterkes.

– I Danmark får utenlandske forskere lavere skatt i fem år, og det finnes fast-track-ordninger for visum. Norge har ikke kommet dit – her blir det mest med festtalene. Det holder ikke å lokke med frisk luft og god balanse mellom jobb og fritid, sier han.

– Staten må stimulere

– Når norske selskaper faktisk ønsker å hente inn toppforskere, er det ofte rammevilkårene som gjør det vanskelig: høyt skattenivå, uforutsigbare betingelser og manglende støtteordninger for internasjonal mobilitet, sier Borka.

Han viser til et konkret eksempel der et norsk biotekselskap hadde behov for en spesialist innen avansert teknologi.

– En høyt kvalifisert kandidat fra et annet kontinent, med erfaring fra flere nordiske land, var svært aktuell. Men i sluttforhandlingene viste det seg at han – til tross for høyere bruttolønn i Norge – ville sitte igjen med lavere nettoinntekt enn i det landet han allerede jobbet i, grunnet skattenivået og fravær av økonomiske fordeler for internasjonale spesialister.

Borka understreker at det ikke er myndighetenes ansvar å bestemme lønn eller dekke relokalisering i privat sektor, men at politikerne har et handlingsrom.

Det kan handle om skatteinsentiver, forutsigbare regelverk og tiltak som gjør det enklere og mer økonomisk forsvarlig å hente global spisskompetanse.

Viser til kreftklynge

Et forskningsmiljø Liv Østbye i Pharma Relations mener har tatt gode steg for å sikre toppforskere er Oslo Cancer Cluster (OCC).

– OCC viser hvordan sterke miljøer kan bygges, men vi mangler kompetanse på hvordan resultatene skal kommersialiseres. Derfor kjøpes mange selskaper opp og flyttes ut av landet.

For å gjøre Norge mer attraktivt, etterlyser Østbye politisk forståelse og bedre rammevilkår:

– Skattefordeler for investorer og en vilje til å forstå risikoen i legemiddelutvikling vil være helt sentralt.

Mangler spesialkompetanse-kultur

Norge har ikke en kultur for å konkurrere globalt om spesialkompetanse, sier André Borka. 

– Det handler ikke bare om penger, men om helheten: rammevilkår, visum og at selskaper må kunne hjelpe folk på plass.

Norge har mange lovende oppstartsbedrifter og solid teknologi innen helse og livsvitenskap, men eksporten bæres i stor grad av noen få etablerte aktører, mener han.

Samtidig har flere investorer tapt store beløp på norske biotekselskaper de siste årene. Dette sier Borka har ført til økt skepsis, kapitaltørke og lavere investeringsvilje, selv blant norske miljøer som ønsker å bidra.

– Skal flere norske helseselskaper lykkes med eksport og få fotfeste internasjonalt, må vi lykkes her hjemme først. Rammebetingelsene må bedres, og vi må vise at Norge er et attraktivt land for både norske og internasjonale investorer, og for eksperter som vurderer å flytte hit, sier Borka.